Program

Program for 2011 / 2012

fordi studentpolitikk skal handle om studenter!
– Du er sjefen!

The programme in English

Innhold

Utdanningskvalitet

Studentenes læringsmiljø

Andre områder

Kampsaker på fakultetene

Hvorfor stiller Studentlisten til valg?

Studentparlamentet er UiB-studentenes interesseorganisasjon og vi ønsker at studentene skal kunne identifisere seg med de sakene det arbeides med i Studentparlamentet. Vi mener at studentpolitikerne i Studentparlamentet først og fremst skal være studentenes tillitsvalgte og arbeide sammen som en interesseorganisasjon for studentene.

Vi ønsker en samlende studentpolitikk, der studentdemokratiet på alle nivå samarbeider om saker, og der sakene Studentparlamentet arbeider med kommer fra alle nivåer i studentdemokratiet.

Studentlisten er en partipolitisk uavhengig liste. Vårt mål er å bidra til et helhetlig studentdemokrati ved UiB gjennom å forankre arbeidet vårt i de innspill og tilbakemeldingene vi får fra studentutvalgene, fagutvalgene og studentorganisasjoner på fakultetene. Ettersom flere av medlemmene av Studentlisten har tillitsverv på sine fakulteter har vi mulighet til å være studentenes talerør og føre deres sak videre, samtidig som vi har god kjennskap til hvilke saker som er viktige for studentene. Vår partipolitiske uavhengighet gjør at vi står fritt til å fremme de sakene som er viktige for deg.

En utdanning fra UiB skal være et kvalitetsstempel!

Studentlisten mener lik rett til utdanning er et grunnlegende prinsipp i norsk høyere utdanning. For å sikre en faktisk lik rett til utdanning er det også viktig å sikre at utdanningen holder god
kvalitet. Studentlisten mener derfor at Studentparlamentets samfunnsansvar først og fremst er å arbeide for best mulig utdanningskvalitet.

UiB har de siste årene klatret i rangeringen av Europas beste universiteter. For at UiB skal fortsette denne gode trenden er satsningen på utdanningskvalitet avgjørende. Forskning og utdanning må sees i sammenheng for at også studentene skal nyte godt av UiBs fremragende prestasjoner.

For andre året på rad får UiB i realiteten mindre penger fra regjeringen enn hva det er behov for. Dette resulterer i at en av de absolutt viktigste sakene for Studentlisten det kommende året vil være å hindre kutt i undervisning som undergraver utdanningskvaliteten. Selv om situasjonen er presset vil vi også kontinuerlig arbeide for å få på plass tiltak som skal sørge for bedre utdanningskvalitet. Studentlisten ønsker derfor å arbeide tett opp mot Universitetet for å forhindre at det kuttes i undervisnings- og eksamensformer. Ved å samarbeide med studentutvalgene og fagutvalgene vil vi jobbe for å finne andre løsninger.

Studentparlamentet har også en viktig rolle i arbeidet for å sikre at vi som ferdigutdannede studenter kan bidra best mulig i samfunnet og at den samlede utdanningsvirksomheten ved UiB møter samfunnets behov. Videre mener vi at Studentparlamentet skal arbeide for å gjøre læringsmiljøet og studiehverdagen til studentene best mulig, og bidra til at UiB er en god institusjon å studere ved. Et av Studentparlamentets oppgaver skal være å legge til rette for et rikest mulig organisasjonsliv på universitetet og ellers i studentmiljøet. Sist men ikke minst har Studentparlamentet en viktig oppgave i å støtte opp om studentdemokratiet og studentmedvirkningen på Universitetet. Studentmedvirkning er viktig både fordi studenter skal ha innflytelse over egen studiehverdag, men også fordi studenter er en viktig aktør i å fornye og utvikle universitetet.

Studentlistens historie

Studentlisten stilte til valg første gang høsten 2007. Siden den gang har oppslutningen vært jevn og stigende. Høsten 2010 fikk Studentlisten 44,7 % av stemmene og dermed 9 mandater i Studentparlamentet. For andre året på rad har studentlisten nå sittet med leder og fakultetsansvarlig og nestleder med ansvar for læringsmiljø og likestilling i Arbeidsutvalget. Studentlisten fyller også 4 av 8 UiB-mandater i Velferdstinget.

Vi har i løpet av de tre siste årene vist at vi gjennomfører de sakene vi går til valg på. I 2008 stod vi på for det nye odontologibygget som nå er under oppføring, mer makt til fakultetene, bedre lesesaler, råderett over fellesarealene på fakultetene og byggingen av flere studentboliger. Vi opprettet også et ansvarsområde som het fakultetsansvarlig i Arbeidsutvalget, med spesielt ansvar for å bistå studentutvalgene og arbeide med fakultetsspesifikke saker.

I 2009 fikk vi på plass fagspesifikke bachelortitler, omorganisering av Velferdstinget, frister for klagesensur, flere studentarbeidsplasser og vi kom langt i prosessen med å få lokaler til studentorganisasjonene på fakultetene.

I 2010 jobbet Studentlisten frem halv internhusleie for alle studentlokaler på fakultene, hindret endring i opptaksordningen på psykologisk fakultet og støttet opp om Studentutvalget på HF for baren Ad Fontes. Studentlisten fikk også startet opp et prøveprosjekt med podcasting og har fått i gang den viktige satsningen på studentaktiv forskning og praksisemner.

I de tre månedene Studentlisten 2011 har sittet har vi blant annet arrangert en Klem en professor-dag for å rette søkelys mot forholdet mellom studenter og forelesere. Vi har fulgt opp dagen med å etterspørre større vekt på undervisningen og viktigheten av at denne er basert på forsking om læring. Vi har også forhindret en utsettelse av semesterstart høsten 2011. Høstsemesteret er allerede presset og en uke mindre til undervisning ville fått dramatiske konsekvenser for flere av fakultetene. En forbedret fadderuke som inkluderer flere og gjenspeiler alle sidene av studenttilværelsen i Bergen har vært en fanesak.

Utdanningskvalitet

Selve grunnmuren for gode studier er faglig kvalitet. UiB har de siste årene klatrer blant Europas beste universiteter. For at UiB skal fortsette denne gode trenden er satsningen på utdanningskvalitet avgjørende. Forskning og utdanning må sees i sammenheng for at også studentene skal nyte godt av UiBs fremragende prestasjoner

Utdanningenskvaliteten sikres gjennom høy kvalitet på emner og undervisning. For andre året på rad får UiB i realiteten mindre penger fra regjeringen enn hva det er behov for. Dette resulterer i at en av de absolutt viktigste sakene for Studentlisten det kommende året vil være å hindre kutt i undervisning som undergraver utdanningskvaliteten. Selv om situasjonen er presset vil vi også kontinuerlig arbeide for å få på plass tiltak som skal sørge for bedre utdanningskvalitet.

Studentlisten ønsker derfor å arbeide tett opp mot Universitetet for å forhindre at det kuttes i undervisning og eksamensformer. Ved å samarbeide med studentutvalgene og fagutvalgene vil vi jobbe for å finne andre løsninger. En utdanning fra UiB skal være et kvalitetsstempel! Dette krever seminarundervisning, veiledning, tilbakemeldinger og forelesninger av god kvalitet og i tilstrekkelig omfang.

Høyere krav til pedagogisk kvalitet i undervisningen

En forutsetning for gode faglige prestasjoner er at undervisningen ved UiB holder et høyt pedagogisk nivå. Den faglige kompetansen til foreleserene garanterer ikke for at den pedagogiske kvaliteten på undervisningen er god. Studentlisten ønsker at UiB skal gi den gode pedagogikken et kraftig løft.

Forelesninger er som medium et av de viktigste leddene mellom student og de vitenskapelig ansatte. Valg av læringsmetoder må ta utgangspunkt i hva forskningen viser er god læring. Dette innebærer flere seminarer, mer handlingsrom for den enkelte foreleser og flere tilbakemeldinger til den enkelte student. Uten god utdanning i dag får vi ingen gode forskere i morgen.

Studentlisten mener at forelesningene på UiB skal ha høy kvalitet og at foreleserne jevnlig skal tilbys kursing innenfor pedagogikk. Foreleserne som får gode tilbakemedlinger skal honoreres for dette. På samme måte skal det finnes saksjoner for forelesere som får dårlige tilbakemeldinger gjentatte ganger. Alle forelesere bør få jevnlig påfyll med kurs i pedagogikk. Dermed får de en mulighet til å kontinuerlig utvikle sine evner som formidlere av kunnskap.

Referansegrupper
Åpenhet og kommunikasjon mellom fakultetsansatte og studenter er viktig for å sikre et godt lærdomsfelleskap. Studentlisten vil jobbe for bruk av referansegrupper som evalueringsform. Ved referansegrupper evalueres forelesninger forløpende og foreleser får direkte tilbakemeldinger på undervisningsteknikk og læringsmetoder. Dette åpner for en dialog mellom foreleser og student og vil gi en mulighet til å tilpasse undervisningen underveis.

Prøveforelsningers rolle i ansettelser
Evaluering av prøveforelesninger bør i langt større grad inngå som et kriterium ved ansettelsen av vitenskapelig personell. En forelesers evne til å formidle kunnskap er en vesentlig del av vedkommendes kompetanse, og bør veie tungt i ansettelsesforhold. Studenter må bli tatt med i prosessene ved disse vurderingene. Foreleserne er der for studentene og ikke motsatt.

Studentlisten vil jobbe for:
– Å øke bruk av referansegrupper ved evaluering av kurs og forelesere
– At studentevalueringer får konsekvenser
– At alle som foreleser ved UiB får jevnlig tilbud om kurs i pedagogikk
– At prøveforelesninger i større grad inngår som en sentral vurderingsfaktor ved ansettelser

Evaluering og studentmedvirkning som kvalitetskontroll

Vi vil fortsette arbeidet for at studenters innflytelse over eget studieopplegg sikres. Universitetet har utarbeidet et godt system for kvalitetsikring, men det er viktig å sørge for at studentmedvirkning er en sentral del av alle evalueringer og at dette blir etterfulgt.

Resultater og konsekvenser av evalueringer skal gjøres kjent for studentene
Alle studenter må få lettere tilgang til evalueringer av emner og studieprogram.
I følge UiB sin håndbok for kvalitetssikring av universitetsstudier skal hovedresultatene fra studentevalueringene og eventulle konsekvenser av disse gjøres kjent for studentene så snart resultatene er klare. Dette vil gjøre det lettere for studenter å se hvordan evalueringer påvirker innholdet i de forskjellige studieretningene, og hva som blir gjort for å forbedre den pedagogiske og faglige kvaliteten på utdanningen. Ordningen vil kunne stimulere til mer engasjement hos studentene og deres påvirkning på sitt eget studie.

UiB har en rapportdatabase på studiekvalitet.uib.no der disse rapportene skal legges ut og man kan se historikk for det enkelte fag, men denne blir ikke brukt. Vi vil følge opp at systemet blir oppdatert til å være et godt system der rapporter blir lagt ut, og ikke ses på som byråkratisk heft av institutter og forelesere.

For at studenter skal vite hvordan de kan påvirke eget studie og studiehverdag er det viktig å synliggjøre studentdemokratiet på alle nivå; institutts-, fakultets- og universitetsnivå . Studentlisten mener Studentparlamentet har en viktig oppgave i å sikre og styrke at studenter har god og reell medvirkning på alle nivå.

Studenter på tverrfaglige og tverrfakultære studieprogram står ovenfor særegne utfordringer i studieløpet. Eksamener som legges til samme dag, studieløp som ikke lar seg gjennomføre på normert tid og uten noen klar ansvarligsfordeling mellom fagmiljøene. Studenlisten mener disse problemene må tas på alvor, og UiB må få på plass en løsning som følger opp studentene på en tilfredsstillende måte..

Omlegging av emner og eksamensordninger
I prosesser med omlegging av emner og eksamensordninger skal studentene få delta aktivt i beslutningsprosessen. En generelt større åpenhet rundt interne prosesser er derfor nødvendig for å sikre at studentenes interesser blir opprettholdt på best mulige måte.

Studentlisten vil jobbe for:
– Å sikre at resultater fra studentevalueringer blir gjort tilgjengelige og synlige på UiBs nettsider
– Å sikre studentmedvirkningen ved alle prosesser på fakultetene, spesielt i evaluering av emner og studieprogram
– Å sikre studentmedvirkning for studenter på tverrfaglige program
– At studenter skal bli hørt ved omlegging av fag og eksamensordninger
– At studentmedvirkning blir etterfulgt i praksis på alle nivåer på UiB

Bedre veiledning under studiet

God veiledning er en grunnpilar i et godt studietilbud. God veiledning under hele studietiden, bidrar til å sikre at studenter kan ta gode veivalg både i studietiden og på vei ut i arbeidslivet. Frafall og hyppig skifting av studieprogram løftes ofte frem som et av de største problemene universitetet har. God veiledning tidlig i studiet vil føre til at studenter tidlig kan bli bevisst på hvorvidt de har valgt rett studie eller ei. Ikke minst vil god veiledning føre til at studenter blir bevisst på de mulighetene de har for å få hjelp til å gjennomføre studiene når dette er en utfordring. Slik kan veiledning bidra til å både hjelpe studentene og være et gode for universitetet selv.

En forutsetning for god veileding er veiledere med kompetanse innenfor de aktuelle fagfeltene der de veileder studenter. Derfor bør også vitenskapelig ansatte inkluderes i veiledningen av studentene, spesielt når det gjelder valg av fag og mestring av studiene. En annen viktig forutsetning er kompetanse innenfor veiledning. Å være veileder skal ikke være en ventestilling for søkere til vitenskaplige stillinger; det er svært viktig at stillingene besettes av godt kvalifiserte veiledere.

En annen forutsetning for god veiledning under studiet er at en er kjent med de karrieremulighetene de ulike veivalgene gir. Dette kan gjøres gjennom en tettere kontakt med arbeidslivet, for eksempel ved å invitere ulike aktører fra arbeidslivet og alumni fra UiB til å dele sine erfaringer med studentene. Det er viktig at UiB og studentene selv setter premissene for en slik kontaktbygging. Kontakten mellom studieveiledere og Karrieresenteret må også bli bedre.

Studentlisten vil jobbe for at alumniarbeidet på UiB skal fortsette og at det skal brukes til fordel for studentene. Alumniarbeid er viktig for oss studenter både for å få oversikt over hva utdanningene våre brukes til og som nettverk når vi er uteksaminerte kandidater. Alumninettverket vil bli en viktig kanal for å skape kontakter i arbeidslivet og opprettholde kontakten med uteksaminerte studenter.

Studentlisten vil jobbe for:
– At alle studentene ved UiB sikres god veiledning gjennom hele studiet
– At alle studentene ved UiB får veiledere med høy kompetanse innen sitt fagfelt
– At de vitenskapelig ansatte i større grad inkluderes i veiledningen
– At det skal etableres en tettere kontakt med arbeidslivet
– At alumniarbeidet ved UiB fortsetter og at det brukes også til fordel for studentene

Ryddige karakterutskrifter

På karakterutskriftene fra UiB får man i dag oppført alle emner man har tatt, også de som ikke tilhører det aktuelle studieprogrammet man er student på. Studentlisten mener fortsatt at studenter skal kunne be om karkaterutskrifter og vitnemål fra det studieprogrammet man ønsker utskrift fra.

Karakterutskriften er beviset på det du selv som student har prestert og oppnådd så langt i en grad etter et gitt studieprogram. Det er på denne måten studentens egen ubetingede rett å be om den karakterutskriften du selv finner relevant og som er i tilknytning til den studieretten du nå studerer på. Det burde derfor være selvsagt at studenter skal kunne få utskrift fra de deler av studiet man finner relevant i en jobbsøkningsprosess.

Studentlisten vil jobbe for:
– At karakterutskrifter og vitnemål kun skal oppgi resultater oppnådd som student på det studieprogrammet man ber om utskrift for

Styrking av bachelorgraden

Bachelorgraden må styrkes som selvstendig utdanning. UiB tar opp langt flere studenter på bachelorgraden enn på mastergraden, samtidig vet vi at bachelorgraden i seg selv sjelden er kvalifiserende for arbeidslivet. Vi mener to viktige tiltak er tilbud om flere praksisemner og mer studentaktiv forskning. Vi vil arbeide videre for at disse tilbudene skal gjelde alle de bachelorprogrammene ved UiB som de passer for.

Bachelorgraden mangler tyngde fordi den nedprioriteres når det kommer til seminarundervisning, kontakttid med vitenskapelig personale, erfaringen til ansatte som settes til å undervise, gruppeundervisning, tilbakemelding og veiledning, men også når det gjelder krav. UiB bør selv ta bachelorgraden og innholdet på alvor dersom vi ønsker at andre skal gjøre det samme.

I bachelorutdanningen stilles det ofte høye krav om mengden sider som skal leses og oppgaver som skal leveres, men lave krav til de prestasjonene studentene skal strekke seg etter. En større og mer selvstendig bacheloroppgave vil også bidra til å styrke graden. Det er i dag stor variasjon på kravene på bacheloroppgaven fra fag til fag. Vi mener oppgaven bør har et minstekrav på femten, og et mål om tretti studiepoeng. Dette må tilpasses hvert enkelt fags behov.

For å styrke bachelorgraden er det også viktig å vurdere strukturen i bachelorgraden og hvordan vi fyller de tre årene for å få en best mulig grad. Studentlisten ønsker å arbeide for at fakultetet skal legge ut anbefalinger som kan fungere som gode og veiledende alternativer til bruk av frie studiepoeng. Dette for å sikre at studentene får en større faglig bredde ved endt utdanning, og at denne faglige bredden er relevant og nyttig for arbeidslivet.

Studentlisten vil jobbe for:
– At UiB prioriterer mer studentaktiv forskning og flere tilgjengelig praksisemner
– At fakultetene lager anbefalinger av fagsammensetninger som veiledende alternativer til bruk av frie studentpoeng

Større muligheter for forskning og praksis i studiet

Å være student bør innebære mer enn kun å reprodusere kunnskap. Forskningsbasert undervisning skal også innebære at nærkontakt med forskningen inngår som en viktig del av undervisningen gjennom hele studieløpet. I tillegg til å motta kunnskap som allerede er kjent, skal en lære hvordan ny kunnskap skaffes til veie.

Nærkontakt med forskningen innebærer at studentene aktivt involveres i forskningen som skjer ved universitetet. Dette kan gjøres gjennom blant annet prosjektarbeid og at de vitenskapelig ansatte i større grad integrerer sitt forskningsarbeid i undervisningen og deler sine erfaringer. Nærkontakt med forskningen innebærer også at studenter lærer å rette et kritisk søkelys på områder innen sitt fagfelt.

Den beste læringen skjer gjennom praksis. Gjennom praksisemner får studenten innsikt i hvordan studiet kan brukes i arbeidslivet og hvilke karrieremuligheter som finnes etter endt grad. Praksisemner tilbyr således en etterlengtet kontaktflate mellom student og arbeidsliv. UiB bør legge til rette for at alle studenter får tilbud om praksis i løpet av studietiden.

UiB har utarbeidet en oversikt over hvilke praksisemner universitet tilbyr. Denne bør gjøres kjent og tilgjengelig for alle studenter slik at flest mulig kan benytte seg av tilbudene som allerede eksisterer.

Studentlisten vil jobbe for:
– At studiekvalitet ikke nedprioriteres eller kuttes
– Å styrke bachelorgraden som selvstendig grad
– At alle studenter ved UiB får nærkontakt med forskning gjennom studieløpet
– At alle studenter ved UiB får tilbud om praksis i løpet av studiet
– At UiB synliggjør de eksisterende praksisemene for alle studenter

Studentenes læringsmiljø

Studentenes læringsmiljø har alltid vært en av Studentlistens hjertesaker. I 2009 fikk Studentlisten på plass læringsmiljø som et eget ansvarsområde i arbeidsutvalget til Studentparlament. Både Studentlisten 2010 og 2011 har innehatt dette ansvarsområdet.

Læringsmiljøet vårt omfatter både de materielle og psykososiale sidene ved omgivelsene vi studerer i. God kvalitet på lesesalsplasser – herunder alt fra pulter og stoler til renhold og inneklima – er en sentral del av et godt læringsmiljø. Det psykososiale aspektet av læringsmiljøet er minst like viktig. Som student ved UiB vil vi at du skal oppleve at du blir godt mottatt av ansatte og medstudenter, og bli en del av et godt sosialt miljø. UiB skal ha som mål å være tilgjengelig for alle, både fysisk og sosialt. Trakassering eller diskriminering skal ikke aksepteres.

UiB må satse enda sterkere på læringsmiljø enn det som blir gjort i dag. Lesesaler, undervisningsrom og PC-saler utgjør en sentral del av rammene rundt studentenes hverdag. Godt læringsmiljø er er en grunnleggende forutsetning for gode faglige prestasjoner og for at du skal trives som student.

Flere gode lesesalsplasser

Flere fakulteter har i dag for lav dekning av lesesalspasser. Her bli studenter tvunget til å arbeide i kantiner, på kafé eller hjemme. På fakulteter hvor dekningsgraden ikke er like alarmerende, er problemene ofte knyttet til den fysiske standarden. Problemer med luftkvalitet, belysning eller temperaturer gjør at studenter arbeider med yttertøyet på eller drar hjem med hodepine etter endt dag. En god lesesalsplass forutsetter godt inneklima, god belysning, godt renhold og en stol og et bord som er hensiktsmessig utformet (blant annet for å hindre belastningsskader) i gode og sunne omgivelser. Renholdet på lesesalene er ikke tilfredsstillende, og møblementet er uhensiktsmessig utformet. Mange eksisterende lesesalsplasser trenger derfor vesentlige forbedringer for å utgjøre en del av et godt læringsmiljø.

En lesesalsplass er ikke god dersom studentene ikke har tilgang til den når de har behov for det. Dette innebærer at lesesalene må være i nærheten av det aktuelle fakultetet studentene holder til ved for å kunne brukes effektivt i forhold til undervisning og seminarer.
Flere lesesaler stenger for tidlig på dagen, slik at studentene blir nødt til å finne alternative steder å lese.

For at feil og mangler skal plukkes opp, er det nødvendig at studentene selv kan melde inn saker direkte. Vi vil fortsette arbeidet for en internettbasert meldetjeneste for studenter.

Det er et stort behov for flere kollokvierom. Studentlisten mener at deler av probemet kan løses med flere kollokvieøyer, men at det store potensialet ligger i å utnytte det eksisterende arealet bedre. Flere av undervisningsrommene på UiB står tomme store deler av tiden. Studentlisten vil jobbe for at studentene kan ta i bruk disse til selvstudium og kollokviegrupper.

Studentlisten vil jobbe for:
– At det opprettes flere lesesalsplasser på de fakultetene der behovet er størst
– At eksisterende lesesalsplasser forbedres
– At lesesalene gjøres tilgjengelig for studentene større deler av døgnet
– Å forsette arbeidet med en internettbasert meldetjeneste for studenter
– Mer effektiv bruk av undervisningsrom på UiB

Lik adgang til lærestedene for alle studenter

Studentene er avhengig av å ha korttilgang på sine respektive læringssteder. Situasjonen er i dag ulik ved de forskjellige fakultenene. Studentlisten ønsker å jobbe for at studenter, uavhengig av grad, skal ha lik korttilgang på inngangspartier, datasaler, kantiner, kollokvierom og seminarrom for å skape et best mulig læringsmiljø.

Studentlisten mener at man som student tatt opp til et fakultet bør ha korttilgang for å kunne bruke de fasiliteter som anses som nødvendige i en hektisk studiehverdag. Ved å få utvidet korttilgang og utvidede åpningstidene mener vi i Studentlisten at studentenes hverdag blir mer tilrettelagt for læring.

Studentlisten vil jobbe for:
– At studentene får økt nøkkelkorttilgang til fakultetet de tilhører og at alle studenter har lik rett på tilgang
– At åpningstider for å bruke adgangskort på fakultetsbygget blir utvidet slik at det blir tilrettelagt for studenter som eksempelvis ønsker å jobbe på ettermiddag eller utenfor de ordinære tider

Forutsigbarhet i semesteret

Det er krevende å kombinere studielivet med jobb, fritid og privatliv. Å planlegge fremover krever forutsigbarhet i studierelaterte aktiviteter under semesteret. Spesielt viktig er det at tidspunkt for alle typer obligatoriske oppmøter, innleveringer og prøver er kjent så tidlig som mulig i semesteret. I dag blir studentene tvunget til å føye seg etter en kursplan som stadig kan endres på kort varsel. Dette utgjør en særskilt stor utfordring for de av studentene som har barn eller behov som krever særlig planlegging og tilrettelegging.

For å løse dette problemet er det nødvendig å utarbeide retningslinjer som stiller tydeligere krav til når alle obligatoriske og andre viktige aktiviteter skal tidfestes i semesteret. Og videre at disse så langt det er mulig ikke endres underveis.
Studentlisten vil jobbe for:
– At alle obligatoriske og andre viktige aktiviteter i et semester er kjent så tidlig som mulig
– At det innføres klarere retningslinjer for når slike aktiviteter skal tidfestes
– At fristene for når timeplaner for kommende semester skal følges av det enkelte lærested
– At eksamensform eller eksamensdato ikke skal kunne endres etter fristen for emnepåmelding
– At alle fag har gode læringsutbyttemål-beskrivelser

Bedre rettigheter

Rettighetsvernet til studentene er for svakt. De rettighetene studenter har etter gjeldende lovverk er i dag så å si fraværende. Eksempelvis er vernet som arbeidstakere har vesentlig bedre i forhold til uventet sykdom, fysiske skader og psykososiale forhold. Ettersom studenter ikke har et slikt vern, gjør det at noen studenter faller mellom to stoler før de kommer ut i arbeidslivet.

UiB har utarbeidet serviceerklæringer som omtaler hva studentene kan kreve eller forvente av institusjonen. Disse serviceerklæringene er imidlertid alt for svake. For eksempel er kravene som stilles til læringsmiljøet alt for vage, og det er uklart hvilke rettigheter vi har til ting som ikke er direkte omfattet av lovverket, herunder blant annet undervisningskvalitet. Serviceerklæringene brukes ikke aktivt nok av UiB og de blir ikke godt nok synliggjort for studentene.

En konsekvens av det dårlige rettighetsvernet er at studentene ikke er forsikret dersom de utsettes for skader under studietiden annet enn gjennom folketrygdeloven. Dette til tross for at noen studenter utsettes for risikofylte aktiviteter som i mange tilfeller også er en obligatorisk del av undervisningen. Forsikring til studierelaterte reiser må derfor dekkes av studentene selv. Dette medfører at de av studentene som har ressurser nok til å skaffe seg egen forsikring er bedre rustet enn de som ikke har råd til det. Universitetet er også forhindret gjennom lovverket fra å tegne private forsikringer.

Studentlisten mener at studenter må spesifiseres som en egen gruppe både i folketrygden og arbeidsmiljøloven. Det må finnes et sikkerhetsnett som fanger opp studentene hvis uhellet skulle være ute. Studenter må sikres både ulykke- og uføreforsikring slik at ingen student kan ende opp som minstepensjonist. I dag er folketrygden utelukkende basert på inntekt. Studentlisten mener det må finnes et eget opptjeningsgrunnlag for studenter.

I dag er det slik at dersom en student blir skadet som følge av obligatorisk aktiviteter risikerer man i ytterste konsekvens at man blir 100% medisinsk ufør og faller tilbake på folketrygden, noe som i praksis gir deg status som minstepensjonist.
Eksempel: Dersom du er student over 26 år og uten uføreforsikring, vil du få et beløp fra folketrygden som tilsvarer 2G (151.282 kroner) i året, dersom du blir fullstendig ufør som følge av ulykke tilknyttet obligatorisk undervisning.
En grunnleggende forsikring er en forutsetning for å ivareta studentenes rettighetsvern og for å sikre lik rett til utdanning i praksis. En grunnleggende rettighet som forsikring bør gjelde alle så den ikke er avhengig av den enkelte students økonomiske forutsetninger.

I dag er det særskilte vernet for studentene mot mobbing, trakassering og konflikter ikke utbygd godt nok. Studentlisten ønsker å jobbe for et bedre sikkerhetsnett som fanger opp studenter som opplever slike psykososiale belastninger under studietiden. Innunder dette vernet ligger også det ansvaret vi medstudenter har til de rundt oss. Det er vi selv som er nærmest til å fange opp studenter som sliter med personlige problemer. Studentlisten mener at UiB og Studentparlamentet må ha et økt fokus på denne problematikken.

Det burde derfor opprettes et eget verneombud som er ansvarlig for sine studenter. På denne måten får studentene muligheten til å kontakte verneombudet for å få hjelp til å takle vanskelig sosiale situasjoner som oppstår under studietiden.

Studentlisten vil jobbe for:
– At alle studenter har tilstrekkelige forsikringsordninger
– Å synliggjøre og styrke UiBs serviceerklæringer for studenter
– Å innføre et verneombud for studentene

Studentengasjement fortjener lokaler!

Studentlisten mener at et godt og rikt sosialt miljø ved fakultetene er viktig. Det engasjementet som de ulike studentorganisasjonene viser er avhengig av å ha tilstrekkelige lokaler for denne aktiviteten. En plass å være skaper trivsel og tilhørighet, samtidig som det styrker fagmiljøet. Slik situasjonen er per i dag ser vi at det er mange av studentorganisasjonene som har egne lokaler på fakultet, men det fortsatt er flere som mangler dette. Denne mangelen på lokaler resulterer i å sette en demper på det engasjementet som potensielt foreligger på de ulike fakultetene. En viktig forutsetning for engasjement er derfor at man har lokaler å drive slik aktivitet fra, samt at fakultetene legger til rette for studentaktivitet. Dette vil være både i fakultetenes og studentenes interesse.

Studentlisten vil jobbe for:
– At alle fakultetene skal ha egnede lokaler til disposisjon for sine studenter og studentorganisasjoner

Sikkerhet på Høyden

Studenter bruker Nygårdshøyden både som arbeidsplass og som bosted. Studenter som bor og oppholder seg store deler av tiden på Nygårdshøyden skal kunne være trygge både på dagtid og kveldstid.

Dette forutsetter at det lages løsninger på de utfordringene som er knyttet til rusmisbruket rundt Nygårdshøyden. Dette er utfordringer som både studentene, UiB og kommunen må ta inn over seg og erkjenne som et problem.

Disse løsningene vil være avhengig av en ubetinget støtte fra kommunen og UiB i form av passive og aktive sikringstiltak. Passive i den form av eksempelvis økt belysning og sikkerhetstilgang på bygningsmasse og aktive i form av konkrete offensive tiltak som eksempelvis mer vakthold.
Studentlisten vil jobbe for:
– Bedre belysning på Høyden
– I avveining mellom tilgjengelighet for studenter til UiBs bygningsmasse og sikkerheten til studentene skal sistnevnte veie tyngst da personlig sikkerhet er det viktigste
– Å samarbeide med kommunen for å finne konkrete løsninger på utfordringene
– Støtte opp under prøveordningen med økt nærvær i form av vakthold
– At kommunen og UiB jobber opp mot organisasjoner som allerede tilbyr et tilbud til rusmisbrukere, men som trenger støtte i form av finansiering

Fadderuken

Fadderuken er de nye studentenes første møte med studier ved UiB. I løpet av denne uken knyttes vennskap, kontakter, opplevelser og erfaringer som er viktige forutsetninger for videre studier, både faglig og sosialt. Man blir bedre kjent med de man skal ha forelesinger, seminar og kollokvier sammen med i flere år fremover.
Forskning viser at det som med høyest sikkerhet kan forutsi at noen slutter i studiet sitt er at de ikke er sosialt integrert – uavhengig hvilke karakterer de får. Fadderuken er et viktig redskap for å integrere studentene slik at de trives og ikke faller utenfor, og utgjør således en viktig funksjon ved et universitet. Da er det viktig at vi er klar over det ansvaret dette verktøyet medfører og vet hvordan det på best mulig måte skal brukes.

Mål og innhold
Målet med fadderuken er å bli kjent med hverandre som nye studenter, lærestedet, studentlivet, studentkulturen, de som er studenter allerede og byen. Dette kan være en utfordring når hver enkelt student har ulike behov og ønsker. Det er derfor viktig at fadderukene gjenspeiler de ulike sidene av livet som student i Bergen ved å ha et program med god bredde som inkluderer alle. Fadderuken bør i tillegg til sosialt samvær på kveldstid kunne tilby et kultur- og fagrelatert program knyttet opp til sitt studium.

Internasjonale studenter
Videre mener Studentlisten at internasjonale studenter bør inkluderes i de ordinære faddergruppene fremfor å samles i egne grupper. Dette vil være av verdi både for de internasjonale studentene selv og de øvrige studentene. Det er også i tråd med hva de internasjonale studentene selv melder de ønsker. Et viktig moment ved utveksling må være at internasjonale studenter skal integreres i et norsk studiemiljø.

Fadderuken skal være studentstyrt og tilstrekkelig finansiert
Fadderuken er av og for studenter og skal være styrt av det lokale fadderstyret ved hvert enkelt fakultet. Den tilsatte fadderkoordinatoren for hele UiB gjør en viktig jobb med koordinering mellom fadderukene på hvert fakultet, støtte fadderstyrene og oppfølging av fellestiltak. Dette sikrer god kontinuitet, og det er viktig at UiB gir tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet.
Studentlisten vil jobber for å sikre de ulike fadderukene tilstrekkelig finansering slik at fadderstyrene står fritt til å skape et best mulig program tilpasset behovet hos sine studenter.

Studentlisten vil jobbe for:
– At fadderukene på hvert fakultet sikres tilstrekkelig finansiering
– At studentene selv skal få bestemme om de ønsker å innta alkohol
– At internasjonale studenter inkluderes bedre i fadderuka
– At fadderuken skal være styrt av studentene fra hvert enkelt fakultet

Andre områder

Synliggjøring av Studentparlamentet

Studentparlamentet ved UiB skal være en interesseorganisasjon for alle studentene. Da er det viktig at studentene vet om parlamentet og hvilke muligheter som eksisterer for påvirkning – studentparlamentet er av studenter og for studenter.

Studentlisten vil derfor arbeide med en synliggjøring av hvilke type saker vi arbeider med og hvordan studentdemokratiet fungerer i praksis. Vi ønsker å være tilstede på møtene til fakultetenes studentutvalg og vil på den måten ha nærhet til, og kunnskap om, studentenes problemer. Dette vil også kunne gjøre vil Studentparlamentet mer synlig i tiden fremover. Det vil kunne føre til en bedre forståelse av hva parlamentet driver med og er således en bevisstgjøring for studentene.

Terskelen for at studenter skal benytte seg av sin tale- og forslagsrett på møter med parlamentet må bli lavere. Studentene er selve drivkraften i studentpolitikken og trenger konstant påvirkning utenfra for å fungere optimalt. Studentlisten har som ambisjon at Studentparlamentet skal representere alle studentene. For at dette skal bli en realitet må enda flere studenter engasjeres i politikken, og Studentparlamentet må hele tiden arbeide for å oppnå dette.

En økt synliggjøring vil også gjøre at studentene blir mer bevisste og øke sannsynligheten for at flere benytter seg av sin stemmerett. Det vil igjen gi parlamentet en større demokratisk forankring og gi bedre forutsetninger for å drive politikk på de områdene som studenter bryr seg om. Et Studentparlament skal være en arena for aktiv diskusjon og stadig nye impulser.

Økt synliggjøring burde derfor være en av de aller viktigste prioriteringene til parlamentet i tiden fremover for å sikre at parlamentet får en sterkere posisjon og økt legitimitet blant studentene.
Studentparalmentet må i tillegg være mer aktivt tilstede på hvert enkelt fakultet for å bedre kunne nå ut til de lokale studentdemokratiene og studentorganisasjonene, som er selve drivkraften i studentengasjementet. Samarbeidet med disse organisasjonene er essensielt for å kunne finne fram til de viktigste sakene og problemene som studentpolitikken skal løse. Dersom vi ikke har forankring i studentenes meninger forsvinner formålet med Studentparlamentet.

Studentlisten vil jobbe for:
– Å være tilstede på studentutvalgenes møter
– At Arbeidsutvalget i 2011 skal synliggjøre Studentparlamentet på alle UiBs fakulteter
– At Arbeidsutvalget skal synliggjøre Studentparlamentets kompetanse overfor studentorganisasjoner på UiB og studentene generelt
– At Studentparlamentet skal være mer synlig overfor studentene og studentorganisasjonene

Utveksling

Universitetet i Bergen har et mål om at 20 prosent av studentene våre drar på utveksling. Å ta deler av utdannelsen i utlandet er både lærerikt og relevant i forhold til arbeid etter endte studier. Enkelte fakulteter har svært begrenset med alternativer for utveksling på grunn av intern organisering av studieprogram. Studentlisten mener at det er en selvfølge at alle UiB studenter skal ha gode og faglig utfordrende utvekslingsmuligheter og at den interne organiseringen derfor må omgjøres.

God veiledning er viktig for å skape trygghet rundt å dra på et utvekslingsopphold og for å senke terskelen for å dra på utveksling. Gode systemer for forhåndsgodkjenning og klare kriterier for å få godkjent utvekslingsoppholdet bidrar til å senke risikoen for å bli forsinket i utdanningsløpet. Her er klar og tydelig informasjon fra universitetet det viktigste tiltaket.

Studentlisten ønsker å fortsette det viktige arbeidet med internasjonal uke, der studenter kan få innsikt i utvekslingsmuligheter på sitt fakultet. Internasjonal uke bør også kobles mer aktivt opp mot den undervisningen som finner sted på fakultetene i det aktuelle tidsrommet. På den måten vil UiBs internasjonale profil styrkes, og studentene vil få bedre innsikt i hvilke muligheter de har.

Studenter skal ha gode muligheter til å velge utveksling ut fra faglig interesse. UiB må sikre avtaler med anerkjente universiteter innenfor alle fagmiljø. For at flere studenter skal fatte interesse for å dra på utveksling er det viktig at vitenskaplig ansatte snakker om utveksling, både på forelesning og andre sammenhenger. Slik vil studenter få innsyn i hvor de skal velge å dra på utveksling.

De internasjonale studentene bidrar til å gjøre UiB til et mer mangfoldig Universitet. Det er viktig at vi gir internasjonale studenter som kommer på utveksling til UiB en god velkomst, uansett hvilket semester de kommer. Gratisprinsippet skal gjelde for de internasjonale studentene på lik linje med de norske. De fordeler de internasjonale studentene gir i form av mangfold, kunnskap og internasjonal synlighet utgjør et stort gode for UiB og bidrar til å øke universitetes målsetning om å være en internasjonalt anerkjent utdanningsinstitusjon. Studentlisten er derfor i mot skolepenger også for internasjonale studenter.

Vi ønsker å opprettholde Studentparlamentets inkluderingsfond, som gir studenter og studentorganisasjoner mulighet til å søke om midler til aktiviteter som bidrar til å inkludere utvekslingsstudenter i sine aktiviteter.

Studentlisten vil jobbe for:
– Gode utvekslingstilbud på alle fakultet
– Styrket veiledning i forkant av utreise, samt bedre oppfølging ved endt opphold, spesielt i forhold til godkjenning av fag
– Videreføring av internasjonal uke
– Å opprettholde inkluderingsfondet
– At all nødvendig informasjon på UiBs nettsider må bli tilgjenglig på engelsk.
– Å øke antall plasser på norskkurs for internasjonale studenter
– Å fortsette samarbeidet med International Students’ Union og SAIH

Studentvelferd

Studentvelferdsordninger setter viktige rammer rundt en god studenttilværelse. Universitetet i Bergen er som den største utdanningsinsttusjonen i SiB en viktig påvirkningsaktør. I den sammenheng er det viktig at Studentparlamentet samarbeider med UiB-ledelsen for å få til et best mulig velferdstilbud.

Studentlisten mener det er viktig at SiB sitt helhetlige tilbud svarer til studentenes velferdsbehov. SiB skal først prioritere å være en velferdstilbyder for studentene og dernest drive andre tilbud for studentene. Helsetilbudet til SiB er viktig og bør være SiBs øverste prioritet. Herunder er den nye ordningen med egne lokaler for leger som studentene kan benytte seg av et nyttig supplement til dette. Vi mener SiB skal prioritere å gi studentene et best mulig helsetilbud for de midlene som er avsatt til helse.

Studentene i Bergen trener mest i landet. Hele 6 av 10 bergensstudenter trener hos SiB. Denne positive trenden må fortsette og forutsetter at treningsfasilitetene har tilstrekkelig kapasitet. En nedleggelse av SiB-Sentrum vil medføre økt press mot de andre treningsstedene. Studentlisten mener derfor at UiB og SiB må finne nye egnede lokaler for å bevare treningsgleden samt å være forberedt for en økning i studentmassen.

Kantinetilbudet på fakultetene våre er en viktig faktor for det sosiale miljøet. Vi mener det er viktig at kantinene skal ha et godt og tilgjengelig tilbud på alle fakulteter. Vi ønsker at åpningstidene i kantinene våre skal være tilpasset studiehverdagen og vi vil derfor jobbe for lenger åpningstider i mange av kantinene. Studentlisten mener også at kantinene skal prioritere pris fremfor utvalg i sitt assortement. SiB skal kunne tilby god og næringsrik mat til en rimelig pris.

Bergen er en av Norges dyreste byer å leie bolig i, og vi har fremdeles en av Norges laveste dekningsgrader når det kommer til studentboliger i forhold til studenter. Prosjekteringen av 727 nye studentboliger på Grønneviksøren et etterlengtet, men fortsatt er dekningsgraden på et for lavt nivå sett opp mot det reelle behovet.

Vi vil at SiB skal få friere midler slik at en kan komme raskere i gang med byggeklare prosjekt. Friere tildelinger betyr at SiB kan sette i gang de prosjektene som er klare. I 2011 skal det være lokalvalg, og det vil da være viktig at Bergen kommune setter studentboliger på agendaen. Studentlisten vil også jobbe for at SiB sin boligmasse fritas for eiendomsskatt.

Styrking av studentøkonomien er grunnleggende for å styrke dine rettigheter som student. Herunder kommer kampen om 11 måneder studiestøtte. I Norge i dag er det kun 6 % som evner å leve av stipend og lån alene, de resterende 94 % prosente betaler like mye i skatt som tildelingen av stipend utgjør som kostnad. Selv om regjeringen ønsker å vente til 2013 og resultater fra levekårsundersøkelsen før de tar stilling til 11 måneders studiestøtte, er det flere måter vi kan styrke tilbudet fra Lånekassen. Studentlisten vil jobbe tett opp mot NSO i dette arbeidet. For at studenter skal kunne prestere optimalt må heltidsstudenten bli en realitet og ikke bare en teoretisk benevnelse. Studentlisten mener derfor at begrepet heltidsstudentene må tilsi at vi ikke trenger å ha yrkesinntekt ved siden av for å klare oss.

Studentlisten vil jobbe for:
– At SiB skal ha et best mulig helsetilbud for studentene
– Fortsatt arbeid for flere studentboliger i Bergen
– At SiB skal få friere tildelinger av midler for å raskere kunne komme i gang med de prosjektene de har klare
– Et godt kantinetilbud på alle fakultet
– At alle fakultetskantinene skal ha åpningstider som er tilpasset undervisningshverdagen
– Å frita SiB for eiendomsskatt for studentboliger
– Å styrke studentøkonomien
– Å gjenopplive visjonen om heltidsstudenten
– Å finne erstatningslokaler for SiB Sentrum treningssenter

Miljø

Alle studentene i Bergen utgjør samlet en stor del av byens befolkningen. Mengden av energi, forbruksmateriale og bruk av bygningsmassen utgjør de største utfordringene knyttet til miljøet på lærestedene. Disse miljømessige utfordringene kan løses eller begrenses ved bruk av relativt enkle tiltak som å effektivisere ressursbruken og spare inn forbruksmateriell.

Studentlisten ønsker at UiB skal få en mer miljøvennlig og energieffektiv profil ved å tilby og oppmuntre studentene sine til å treffe miljøfremmende tiltak, eksempelvis i form av kildesortering av søppel. I tillegg vil det være mulig å spare store kostnader knyttet til strømutgifter ved å begrense bruken av innvendig lys og PC-er som ikke er i bruk nattestid.

Det er i dag ved noen fakulteter utplassert miljøstasjoner utenfor byggene, men ved mange fakulteter finnes ikke slike tilbud. Studentlisten ønsker at dette tilbudet skal utvides til flere av fakultetene slik at studenters holdninger blir påvirket i en miljøretning. Dagens studenter bruker mer og mer av sin tid til å lese foran en datamaskin, og studentlisten mener at det kan være hensynsmessig at relevant studiemateriell digitaliseres hvor dette er lar seg gjøre.

Studentlisten vil jobbe for:
– At UiB tilbyr kildesortering på alle lærestedene
– Lyssensorer slik at bruken av strøm går ned.
– En bevisstgjøring hos studentene for å motvirke en “bruk og kast”-mentalitet og opplyse om hva hver enkelt kan gjøre.
– Å få til teknisk løsning for at UiBs PC-er som ikke er i bruk automatisk blir slått av om natten.

Fag for studenter med verv

Studentlisten ønsker å få på plass et fag for studenter med verv. Dette er noe som finnes på mange andre læresteder, og vi synest dette er noe UiB også bør ha.

Målet med faget er ikke å gi “lønn” til de som har verv i form av studiepoeng, men at de som har verv kvalifiserer til å ta faget, som er relevant for vervet, og få studiepoeng for faget. På UiB har man mange relevante fagmiljø som kan bidra med innhold til et slikt fag, for eksempel Arbeids- og organisasjonspsykologi ved Psykologisk fakultet, Administrasjons- og organisasjonsvitenskap, samt emner under Senter for Etter- og Videreutdanning (SEVU). Målet med faget er at det kan gi studentene som tar det ekstra læring og kompetanse både i form av innholdet i faget som kan knyttes til vervet man har, samt erfaringsutveksling blant de som tar faget.

Studentlisten vil jobbe for:
– Å få på plass et fag som studenter med verv kan ta
– At faget gjøres godt kjent blant UiB-studenter

Kampsaker på fakultetene

Juridisk fakultet:

Studentlisten vil jobbe for at alle studentene skal god tilgjenglighet til undervisningsrom, lesesaler og seminarrom slik at disse ikke stenges i helgene og på kveldstid. Videre ønsker vi at UiBs pilotprosjekt om podcasting av forelesninger innføres som en prøveordning på flere fag hvor foreleserne godtar dette . Videre er de tre første årene på juss basert på mye obligatorisk deltakelse – dette stiller krav til at informasjonen om kursstart, eksamen og annen viktig informasjon blir formidlet så tidlig som mulig i kurset og er så langt det er mulig ikke endres underveis.

Humanistisk fakultet:

Studentlisten vil satse på å bedre forholdene ved lesesalene på HF og ved Sydneshaugen skole, gjennom oppussing og vedlikehold. Dette går innunder Studentlisten sin satsning på å sikre gode og tilgjengelige lesesalsplasser til alle studentane ved UiB.

Det er et gjennomgående problem at studenter fra andre institusjoner enn UiB benytter seg av lesesalsplassene på Sydneshaugen skole. Studentlisten mener Studentparlamentet i samarbeid med Studentutvalgene må gå i dialog med NHH og HiB for å forsøke å finne en tilfredsstillende løsning for alle parter.

I tillegg vil Studentlisten utvide semesteret ved HF, slik at studentene som nå har eksamen like etter avsluttet undervisning, kan få lengre forberedningstid før eksamen.

Samfunnsvitenskaplig fakultet:

Det er mangelfullt tilbud på spise- og pauserom på SV. Studentlisten ønsker å jobbe for et bedre og bredere tilbud enn det som eksisterer i dag.

Samtidig vil Studentlisten jobbe for at lengden på semestrene skal utvides. Semestrene på SV er for korte og intensive i forhold til tilbudet på andre fakulteter så vel som andre utdanningsinstitusjoner. Alle studenter fortjener lik forbredelsestid til eksamen!

Studentorganisasjoner og fagmiljø fortjener et lokale på SV hvor de kan drive sitt studentengasjement videre, og vi vil fortsette å kjempe til de får det!

Psykologisk fakultet:

Psykologisk fakultet trenger flere lesesalsplasser! Vi kommer til å jobbe for at denne situasjonen blir bedret. Da det er lite plass på psykologisk fakultet er det desto viktigere at det blir et bedre tilbud for studentene til å benytte de lesesaler og seminarrom som allerede finnes. Mulige måter å få til dette på er at studenter på årsstudium og bachelorgrad også får tilgang til fakultetet, og at seminarrom er mulig å bruke som lesesaler når de ikke benyttes til undervisning. Studentlisten kommer til å jobbe for utbygging av flere lesesalsplasser, òg smarte løsninger som kan gjøre situasjonen bedre for studentene.

Det må også opprettes bedre rutiner for renhold, da dette mange steder er for dårlig. Det er spesielt viktig fordi det er mange studenter på liten plass, og spesielt viktig i eksamenstiden!

Kantinen på psykologisk fakultet trengs å bygges ut, den trenger et ansiktsløft og det er et behov for et større utvalg av matvarer. Dette er noe Studentlisten vil jobbe for!

Medisinsk-odontologisk fakultet:

Det medisins-odontologiske fakultet har en av de laveste dekningsgradene på universitetet når det gjelder lesesaler. Det er også stor mangel på grupperom for kollokvier. Studentlisten vil jobbe for at det opprettes nye lesesalsplasser til det nye studiet farmasi og at eksisterende studieprogram ikke minster noen av sine. I forbindelse med flyttingen til Armauer Hansens hus må samtidig dekningsgraden for studentarbeidsplasser bedres – temperaturen på lesesalsplassene må sikres.

Studentene opplever et savn etter mer engasjerte forelesere. Studentlisten vil sette søkelys på en holdningsendring rundt undervisningsplikten med en ekstra blikk mot det medisinsk-odiontologiske fakultet.

Studentlisten vil fortsette arbeidet med å bedre utvekslingstilbudet ved fakultetet, slik at flere får muligheten til å reise ut og at studentene tilbys flere destinasjoner for utveksling.

Matematisk-naturvitenskapelig fakultet:

At studentene er tilstrekkelig forsikret i studiesituasjon er ekstra viktig for studenter på Mat.Nat. som har store deler av undervisning på laboratorium og ekskursjoner. En student som blir skadet under labarbeid eller ekskursjon vil i ytterste konsekvens kunne risikere å leve på minstepensjon fra Folketrygden resten av livet.

Obligatoriske aktiviteter som ekskursjoner, feltkurs og labarbeid er en viktig og krevd del av flere studier ved Mat.Nat. Mange av disse aktivitetene har en egenandel. Studentlisten mener det ikke bør være egenandeler da utdanningen skal være gratis, og studenters betalingsevne skal ikke være førende for deres valg av emner.

Som bachelorstudent har man i dag ikke korttilgang til sidedørene på Realfagbygget. I tillegg blir seminarrommene sperret for adgang etter kl 16.00. Studentlisten ønsker at som student ved Mat.Nat fakultetet skal ha mulighet til å bruke de relevante fasilitene fakultetet har når du vil! Studenters studiehverdag er allerede hektisk, og mye tid og krefter blir spart mellom forelesninger hvis det var mulig å kunne benytte alle inngangspartiene som Realfagbygget har.